Tilvenningstid i Tusenfryd barnehage

Det å begynne i barnehagen er ein stor begivenhet for både barn og foreldre. For noen foreldre er det første gang dei skal overlate barnet sitt til andre og dei kan vere både forventningsfulle og engstelige i forkant av det første møtet. Oppstarten krev difor gode forberedelser, både frå barnehagen og foreldra si side.

Det å begynne i barnehagen er ein stor begivenhet for både barn og foreldre.

(bileta i teksten er illustrasjonsbilete) 
 
For nokre foreldre er det første gong dei skal overlate barnet sitt til andre og dei kan vere både forventningsfulle og engstelige i forkant av det første møtet.Oppstarten krev difor gode førebuingar, både frå barnehagen og foreldra si side.
 
 
Barnehagen har ansvaret for å lage gode tilvenningsrutine
for samarbeidet med foreldra slik at vi kan hjelpe dei og lose dei gjennom den første, følesesladde tilvenningstida.
 
 
Det er viktig at foreldra set av god tid til oppstarten
blir kjent med personalet og fortel dei om barnet sine interesser, behov og vaner. Ikkje minst må personalet ta seg tid til å bli godt kjent med barnet og foreldra.

I Tusenfryd ber vi foreldra inn til eit møte i forkant av oppstarten

I oppstartsmøte fortel vi om barnehagen og avdelinga som barnet skal starte på. For dei som starter om hausten skjer dette møtet gjerne før sommerferien. Då får dei møte andre foreldre som har oppstart til samme tid og pedagogisk leiar for deira gruppe. 
Barnehagen inviterer også foreldra til å komme innom på besøk med barnet 4-5 formiddager før tilvenninga starter på hausten. 
 

Vi ønsker at foreldra skal ta seg god tid til å vere i barnehagen sammen med barnet den første tida
Som ein del av tilvenninga kan foreldra ta aktivt del i barnet sitt møte med det nye miljøet dei første dagane. Foreldra steller barnet og sit sammen under måltider, aktiviteter og leik. 
 
Dei første dagane i barnehagen meiner vi ikkje bør vare meir enn 2-4 timar
 
Gradvis overtar personalet ansvaret for barnet, men foreldra kan gjerne vere med på stell, måltider og legging av barnet nokre dager til. Foreldra trener seg på å la barnet vere kortere stunder aleine saman med personalet, men ikkje lenger unna enn pauserommet.

 

Dei neste dagane gjer vi avtaler med foreldra om kor lenge dei skal vere borte fra barnet. Det kan vere vanskeleg å gå fra barnet sitt. Her er det nødvendig med ein god plan for avskjeden og at denne blir fulgt. Det er viktig at foreldra er tilgjengelege slik at dei kan returnere til barnehagen på kort varsel ved behov.
 
 
 
Når barnet gråter

Det er ein naturlig reaksjon for barnet å vise følelser når mamma eller pappa skal gå. Dersom barnet gråter er det viktig at det er ein trygg omsorgsperson som trøster og roer barnet. Barnet gråter fordi det er følelsesmessig ute av seg. Når vi som skal beskytte og ta vare på barnet trøster det, får barnet trua på at dei voksne er glad i det og vil beskytte og hjelpe det. Slik oppnår vi tillit og tryggheit. Det er viktig at foreldra stoler på at personalet gir barnet det dei treng av omsorg og trøst, slik at dei med overbevisning kan overlate barnet i armane til personalet. 
 
Barns gråt i barnehagen er eit sårt, men viktig tema. Foreldra skal kunne stole på at barna har det godt i barnehagen.
 
 

 
 
Barnehagenes plikt

Barnehagene plikter å gi barna omsorg, ifølge barnehagelova. Barnekonvensjonen har også nedfelt foreldres plikt til å gi barna omsorg, fordi det handlar om å ivareta barns menneskeverd.


Barnet si tilknytning til personalet i barnehagen krever:

 
  • nær, regelmessig og intensiv kontakt
  • sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den vaksne
  • den vaksne trøster og hjelper barnet ofte
 
 
Etter kvart som kvardagen i barnehagen går sin gang
 

lærer barnet seg at foreldra kjem tilbake. Tilvenningsperioden må tilpassast barnet sitt behov. Noken barn treng lenger tid enn andre for å bli trygg på nye vaksne. Etter kvart erfarer vi at barna knytter seg til sine tilknytningspersonar i barnehagen. Barnet viser den vaksne positive reaksjoner om morgonen. I løpet av dagen søker det trøst og støtte hos den vaksne. Når vedkomande løfter opp og tek barnet inntil seg kviler barnet mot den vaksne og blir roleg og avspent. Barnet kryp sjølv opp på fanget og søker trygg base der. Slik kan den vaksne etterkvart fungere som ladestasjon for barnet. 
 
 
 
 
Etter langhelger og ferier vil barnet ofte trenge nye runder med tilvenning av kortere varighet. 
 
Det viktigaste med oppstarten er at både personalet og foreldra samarbeider til beste for barnet. Foreldra er gjerne bekymra for om barnet har det bra i barnehagen under tilvenninga. Da kan foreldrene sjølv ta ein telefon eller barnehagelærer ringer foreldra på jobb og berolige dei med å fortelle korleis det går. 
 
 
Foreldra si usikkerheit og skyldfølelse smitter lett over på barnet. Dersom foreldra er trygge på det å levere frå seg barnet sitt til sin tilknytningsperson- erfarer vi at også det smitter over på barnet. Det er derfor viktig med tett samarbeid og samtaler etter at tilvenninga er i gang. Her kan barnehagelærer eller tilknytningsperson komme foreldra si usikkerheit i møte med fagkunnskap og røynsler.